Bokmålsordboka
far 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en far | faren | fedre | fedrene |
Opphav
norrønt faðir; samme opprinnelse som fader (2Betydning og bruk
- mann som har barn
Eksempel
- bli far;
- far og sønn;
- faren til Anne;
- en streng far;
- han var som en far for oss;
- faren min er elektriker;
- les en historie for oss, far!
- i flertall: forfedre
Eksempel
- landet som fedrene bygde
- særlig om Gud: beskytter (1)
Eksempel
- himmelske Far;
- paven er alle katolikkers far
Eksempel
- lovens far
- i tiltale til gutt eller mann
Eksempel
- å nei, far, den går ikke!
Faste uttrykk
- sjuende far i huset(etter folkeeventyret Den sjunede far i huset) eldre, gretten person som følger med på alt og vil ha det avgjørende ordet
- sitte som sjuende far i huset og følge med