Bokmålsordboka
fandenivoldsk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| fandenivoldsk | fandenivoldsk | fandenivoldske | fandenivoldske |
Opphav
opprinnelig ‘som fører fanden i vold’Betydning og bruk
respektløs og løssluppen
Eksempel
- en fandenivoldsk kar;
- fandenivoldsk humor