Bokmålsordboka
usmittet, usmitta
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| usmitta | usmitta | usmitta | usmitta |
| usmittet | usmittet | usmittede | usmittede |
| usmittete | usmittete | ||
Betydning og bruk
- som ikke er smittet av en sykdom
Eksempel
- for å bekjempe epidemien må en holde smittede og usmittede personer fra hverandre
- som ikke er negativt påvirket av noe;