Bokmålsordboka
utgrening, utgreining
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utgreining | utgreiningen | utgreininger | utgreiningene |
| en utgrening | utgreningen | utgreninger | utgreningene | |
| hunkjønn | ei/en utgreining | utgreininga | utgreininger | utgreiningene |
| ei/en utgrening | utgreninga | utgreninger | utgreningene | |
Betydning og bruk
- det å grene seg ut
- noe som er utgrenet, som lager grener