Bokmålsordboka
uforventet, uforventa
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uforventa | uforventa | uforventa | uforventa |
| uforventet | uforventet | uforventede | uforventede |
| uforventete | uforventete | ||
Betydning og bruk
som en ikke har regnet med eller forutsett;
Eksempel
- avslaget jeg fikk, var helt uforventet;
- det påløp en del uforventede utgifter