Bokmålsordboka
motmakt
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en motmakt | motmakten | motmakter | motmaktene |
| hunkjønn | ei/en motmakt | motmakta | ||
Betydning og bruk
bevegelser og krefter som står i motsetning til, og som utfordrer en etablert makt
Eksempel
- bevegelsen representerer motmakten i distrikene;
- hun står fram som en motmakt mot næringsinteressene på stedet