Bokmålsordboka
turkamerat
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en turkamerat | turkameraten | turkamerater | turkameratene |
Betydning og bruk
person eller hund en går tur med
Eksempel
- turkameratene har gått tur sammen hver tirsdag i tjue år;
- hunden Fido er den kjæreste turkameraten jeg har