Bokmålsordboka
tunghørsel
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tunghørsel | tunghørselen | tunghørsler | tunghørslene |
| hunkjønn | ei/en tunghørsel | tunghørsla | ||
Betydning og bruk
det å være tunghørt;
nedsatt hørsel