Bokmålsordboka
åstedsgransking
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en åstedsgransking | åstedsgranskingen | åstedsgranskinger | åstedsgranskingene |
| hunkjønn | ei/en åstedsgransking | åstedsgranskinga | ||
Betydning og bruk
det å granske et åsted (1);