Bokmålsordboka
kjerning, kinning
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kinning | kinningen | kinninger | kinningene |
| en kjerning | kjerningen | kjerninger | kjerningene | |
| hunkjønn | ei/en kinning | kinninga | kinninger | kinningene |
| ei/en kjerning | kjerninga | kjerninger | kjerningene | |
Opphav
av kjerne (3Betydning og bruk
det å lage smør
Eksempel
- drive med ysting og kjerning på setra