Bokmålsordboka
vrenging
substantiv hunkjønn eller hankjønn
vrengning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vrenging | vrengingen | vrenginger | vrengingene |
| en vrengning | vrengningen | vrengninger | vrengningene | |
| hunkjønn | ei/en vrenging | vrenginga | vrenginger | vrengingene |
| ei/en vrengning | vrengninga | vrengninger | vrengningene | |