Bokmålsordboka
veikrygg, vekrygg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en veikrygg | veikryggen | veikrygger | veikryggene |
| en vekrygg | vekryggen | vekrygger | vekryggene |
Betydning og bruk
nederste del av ryggen;