Bokmålsordboka
veiinspektør, veginspektør
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en veginspektør | veginspektøren | veginspektører | veginspektørene |
| en veiinspektør | veiinspektøren | veiinspektører | veiinspektørene |
Betydning og bruk
om eldre forhold: person som så til at veien holdt rett standard;
jamfør veimester