Bokmålsordboka
venting
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en venting | ventingen | ventinger | ventingene |
| hunkjønn | ei/en venting | ventinga | ||
Betydning og bruk
det å vente (2, 1)
Eksempel
- det kunne bli litt venting