Bokmålsordboka
utstøtt, utstøytt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utstøtt | utstøtt | utstøtte | utstøtte |
| utstøytt | utstøytt | utstøytte | utstøytte |
Betydning og bruk
Eksempel
- en utstøtt gruppe mennesker;
- kjenne seg utstøtt og verdiløs
- brukt som substantiv:
- han følte seg som en utstøtt