Bokmålsordboka
refsing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en refsing | refsingen | refsinger | refsingene |
| hunkjønn | ei/en refsing | refsinga | ||
Betydning og bruk
det å refse eller bli refset;
mild form for straff i for eksempel skole, fengsel og forsvar;