Bokmålsordboka
utspørrer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utspørrer | utspørreren | utspørrere | utspørrerne |
Betydning og bruk
person som spør;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utspørrer | utspørreren | utspørrere | utspørrerne |