Bokmålsordboka
usynlighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en usynlighet | usynligheten | usynligheter | usynlighetene |
| hunkjønn | ei/en usynlighet | usynligheta | ||
Betydning og bruk
- det å være usynlig (1)
Eksempel
- strålingens usynlighet gjør den til en lumsk fare
- det å være lite synlig, framtredende eller påaktet
Eksempel
- bli kuet til taushet og usynlighet;
- politikeren sliter med usynlighet i pressen