Bokmålsordboka
utbuket, utbuka
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utbuka | utbuka | utbuka | utbuka |
| utbuket | utbuket | utbukede | utbukede |
| utbukete | utbukete | ||
Betydning og bruk
som er bøyd ut i en bue;
som buler ut
Eksempel
- en utbuket kaffekanne;
- utbukede beitskier