Bokmålsordboka
urutinert
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| urutinert | urutinert | urutinerte | urutinerte |
Betydning og bruk
som har lite rutine (1);
Eksempel
- en urutinert kusk;
- hun er ny og urutinert i stillingen
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| urutinert | urutinert | urutinerte | urutinerte |