Bokmålsordboka
ungediger
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ungediger | ungedigert | ungedigre | ungedigre |
Betydning og bruk
som er med barn;
gravid, drektig
Eksempel
- hun var ungediger og dårlig i ryggen;
- purka var ungediger