Bokmålsordboka
umyndiggjøring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en umyndiggjøring | umyndiggjøringen | umyndiggjøringer | umyndiggjøringene |
| hunkjønn | ei/en umyndiggjøring | umyndiggjøringa | ||
Opphav
jamfør myndigBetydning og bruk
det å frata en person eller en instans råderetten over seg selv
Eksempel
- endringen innebærer en umyndiggjøring av eldre