Bokmålsordboka
ståkete, ståket
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ståket | ståket | ståkete | ståkete |
| ståkete | ståkete | ||
Betydning og bruk
som det følger mye ståk med
Eksempel
- en ståkete nabo;
- det kommer til å bli nokså ståkete her