Bokmålsordboka
troløshet, truløshet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en troløshet | troløsheten | troløsheter | troløshetene |
| en truløshet | truløsheten | truløsheter | truløshetene | |
| hunkjønn | ei/en troløshet | troløsheta | troløsheter | troløshetene |
| ei/en truløshet | truløsheta | truløsheter | truløshetene | |
Betydning og bruk
det å være troløs;
utroskap, svik