Bokmålsordboka
trollham
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en trollham | trollhammen | trollhammer | trollhammene |
Betydning og bruk
form eller utseende på en som er omskapt med trolldom (1);
jamfør ham (1, 1)
Eksempel
- kaste av seg trollhammen