Bokmålsordboka
tjuving
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tjuving | tjuvingen | tjuvinger | tjuvingene |
| hunkjønn | ei/en tjuving | tjuvinga | ||
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tjuving | tjuvingen | tjuvinger | tjuvingene |
| hunkjønn | ei/en tjuving | tjuvinga | ||