Bokmålsordboka
etterfølge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å etterfølge | etterfølger | etterfulgte | har etterfulgt | etterfølg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| etterfulgt + substantiv | etterfulgt + substantiv | den/det etterfulgte + substantiv | etterfulgte + substantiv | etterfølgende |
Betydning og bruk
- være den neste i en rekke;gå bak
Eksempel
- lederen etterfølges av den tidligere nestlederen i partiet;
- et skarpt lys etterfulgt av et høyt brak
- brukt som adjektiv
- den etterfølgende perioden
- rette seg etter;
Eksempel
- etterfølge reglene