Bokmålsordboka
etterforske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å etterforske | etterforsker | etterforska | har etterforska | etterforsk! |
| etterforsket | har etterforsket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| etterforska + substantiv | etterforska + substantiv | den/det etterforska + substantiv | etterforska + substantiv | etterforskende |
| etterforsket + substantiv | etterforsket + substantiv | den/det etterforskede + substantiv | etterforskede + substantiv | |
| den/det etterforskete + substantiv | etterforskete + substantiv | |||
Betydning og bruk
undersøke mulig kriminell handling, ulykke eller lignende for å oppklare hva som har skjedd, og om det foreligger staffbare forhold;
Eksempel
- etterforske en drapssak