Bokmålsordboka
etterbehandle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å etterbehandle | etterbehandler | etterbehandla | har etterbehandla | etterbehandl!etterbehandle! |
| etterbehandlet | har etterbehandlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| etterbehandla + substantiv | etterbehandla + substantiv | den/det etterbehandla + substantiv | etterbehandla + substantiv | etterbehandlende |
| etterbehandlet + substantiv | etterbehandlet + substantiv | den/det etterbehandlede + substantiv | etterbehandlede + substantiv | |
| den/det etterbehandlete + substantiv | etterbehandlete + substantiv | |||
Betydning og bruk
behandle etter den egentlige, mer omfattende behandlingen;
gi avsluttende behandling;
gjøre ferdig
Eksempel
- etterbehandle en pasient;
- beskjære og etterbehandle bildene;
- etterbehandle gulvet med bonevoks