Bokmålsordboka
tohånd, tohand
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tohand | tohanden | tohender | tohendene |
| en tohånd | tohånden | |||
| hunkjønn | ei/en tohand | tohanda | ||
| ei/en tohånd | tohånda | |||
Faste uttrykk
- på tohåndto sammen uten nærvær av en tredjemann eller flere personer;
på tomannshånd- tale med noen på tohånd