Bokmålsordboka
tykkmælt, tjukkmælt
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
tjukkmælt | tjukkmælt | tjukkmælte | tjukkmælte |
tykkmælt | tykkmælt | tykkmælte | tykkmælte |
Betydning og bruk
med skurrende eller uren stemme
Eksempel
- komme med et tykkmælt utbrudd