Bokmålsordboka
tyvkikke, tjuvkikke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tjuvkikke | tjuvkikker | tjuvkikka | har tjuvkikka | tjuvkikk! |
| tjuvkikket | har tjuvkikket | |||
| å tyvkikke | tyvkikker | tyvkikka | har tyvkikka | tyvkikk! |
| tyvkikket | har tyvkikket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tjuvkikka + substantiv | tjuvkikka + substantiv | den/det tjuvkikka + substantiv | tjuvkikka + substantiv | tjuvkikkende |
| tjuvkikket + substantiv | tjuvkikket + substantiv | den/det tjuvkikkede + substantiv | tjuvkikkede + substantiv | |
| den/det tjuvkikkete + substantiv | tjuvkikkete + substantiv | |||
| tyvkikka + substantiv | tyvkikka + substantiv | den/det tyvkikka + substantiv | tyvkikka + substantiv | tyvkikkende |
| tyvkikket + substantiv | tyvkikket + substantiv | den/det tyvkikkede + substantiv | tyvkikkede + substantiv | |
| den/det tyvkikkete + substantiv | tyvkikkete + substantiv | |||
Betydning og bruk
se på noe i hemmelighet;