Bokmålsordboka
tilsnakkende
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tilsnakkende | tilsnakkende | tilsnakkende | tilsnakkende |
Betydning og bruk
som det går an å snakke til eller med
Eksempel
- den skadde er tilsnakkende;
- hun var beruset og ikke tilsnakkende