Bokmålsordboka
steingalen, steingæren
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| steingæren | steingærent | steingærne | steingærne |
| steingalen | steingalent | steingalne | steingalne |
Betydning og bruk
helt galen, fullstendig galen;
jamfør stein (4, 2)
Eksempel
- de sa jeg var steingalen