Bokmålsordboka
tannbue, tannboge
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tannboge | tannbogen | tannboger | tannbogene |
| en tannbue | tannbuen | tannbuer | tannbuene |
Betydning og bruk
bueformet tannrekke i over- eller underkjeven
Eksempel
- ha en smal tannbue