Bokmålsordboka
syndighet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en syndighet | syndigheten | syndigheter | syndighetene |
| hunkjønn | ei/en syndighet | syndigheta | ||
Betydning og bruk
det å være syndig (1)