Bokmålsordboka
tarvelighet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tarvelighet | tarveligheten | tarveligheter | tarvelighetene |
| hunkjønn | ei/en tarvelighet | tarveligheta | ||
Betydning og bruk
- det å ha det fattigslig
Eksempel
- leve i tarvelighet
- det å være sjofel
Eksempel
- rendyrke ondskap og tarvelighet