Bokmålsordboka
eskalere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å eskalere | eskalerer | eskalerte | har eskalert | eskaler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| eskalert + substantiv | eskalert + substantiv | den/det eskalerte + substantiv | eskalerte + substantiv | eskalerende |
Opphav
av engelsk escalate; beslektet med skalaBetydning og bruk
- øke i omfang og intensitet
Eksempel
- de var redde for at konflikten skulle eskalere;
- problemene eskalerte
- trappe opp
Eksempel
- en reduksjon av midler vil eskalere den negative utviklingen