Bokmålsordboka
søfte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å søfte | søfter | søfta | har søfta | søft! |
| søftet | har søftet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| søfta + substantiv | søfta + substantiv | den/det søfta + substantiv | søfta + substantiv | søftende |
| søftet + substantiv | søftet + substantiv | den/det søftede + substantiv | søftede + substantiv | |
| den/det søftete + substantiv | søftete + substantiv | |||
Betydning og bruk
i seiling: binde sammen nederste delen av seilet etter at klørne er satt