Bokmålsordboka
stivstikker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stivstikker | stivstikkeren | stivstikkere | stivstikkerne |
Betydning og bruk
stri og egenrådig person;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stivstikker | stivstikkeren | stivstikkere | stivstikkerne |