Bokmålsordboka
surrekopp
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en surrekopp | surrekoppen | surrekopper | surrekoppene |
Betydning og bruk
surrete person;
jamfør kopp (2, 3)
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en surrekopp | surrekoppen | surrekopper | surrekoppene |