Bokmålsordboka
ståpåhumør
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et ståpåhumør | ståpåhumøret | ståpåhumør | ståpåhumøraståpåhumørene |
Betydning og bruk
det å være innstilt på å gjøre sitt beste;
jamfør stå på (2)
Eksempel
- ha pågangsmot og ståpåhumør