Bokmålsordboka
ståpåhumør
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et ståpåhumør | ståpåhumøret | ståpåhumør | ståpåhumøraståpåhumørene |
Betydning og bruk
vilje til å gjøre sitt beste;
jamfør stå på (2)
Eksempel
- ha pågangsmot og ståpåhumør