Bokmålsordboka
erobrer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en erobrer | erobreren | erobrere | erobrerne |
Betydning og bruk
person som erobrer noe eller noen
Eksempel
- spanske erobrere på 1500-tallet;
- erobreren Don Giovanni