Bokmålsordboka
halitt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en halitt | halitten | halitter | halittene |
Betydning og bruk
mineral (1) som består av natriumklorid;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en halitt | halitten | halitter | halittene |