Bokmålsordboka
erkjentlighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en erkjentlighet | erkjentligheten | erkjentligheter | erkjentlighetene |
| hunkjønn | ei/en erkjentlighet | erkjentligheta | ||
Opphav
fra tysk; av erkjenneBetydning og bruk
Eksempel
- vise sin erkjentlighet
Eksempel
- de fikk en liten erkjentlighet