Bokmålsordboka
steinkar
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et steinkar | steinkaret | steinkar | steinkarasteinkarene |
Betydning og bruk
- kar (2, 1) av stein eller steintøy
- brukar av stein
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et steinkar | steinkaret | steinkar | steinkarasteinkarene |