Bokmålsordboka
steinblind
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
steinblind | steinblindt | steinblinde | steinblinde |
Betydning og bruk
helt blind, fullstendig blind;
jamfør stein (4, 2)
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
steinblind | steinblindt | steinblinde | steinblinde |