Artikkelside

Bokmålsordboka

-er

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en -er-eren-ere-erne

Opphav

norrønt -ari; opprinnelig av latin -arius

Betydning og bruk

  1. etterledd brukt til å lage substantiv som betegner yrke eller utøver;
  2. etterledd brukt til å lage substantiv som betegner ting, redskap eller apparat;
    i ord som holder, spreder og viser
  3. etterledd brukt til å lage substantiv som er innbyggernavn;
    i ord som atener, europeer, kelter og tysker
  4. etterledd som lager substantiv av tallord;
    i ord som ener, tier og tolver