Bokmålsordboka
epitaf, epitafium
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et epitaf | epitafet | epitafepitafer | epitafaepitafene |
| et epitafium | epitafiet | epitafier | epitafiaepitafiene |
Opphav
gjennom latin, fra gresk epi- og taphos ‘grav’; jamfør epi-Betydning og bruk
minnetavle med innskrift, opphengt på kirkevegg;