Bokmålsordboka
sleivkjeftet, sleivkjefta
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sleivkjefta | sleivkjefta | sleivkjefta | sleivkjefta |
| sleivkjeftet | sleivkjeftet | sleivkjeftede | sleivkjeftede |
| sleivkjeftete | sleivkjeftete | ||
Betydning og bruk
som snakker på en uvøren eller ondskapsfull måte;
Eksempel
- han var en sleivkjeftet type